I gamle dager

[2mas]

Reginiussen-intervju: - Det smalt!

[2mas]

Ørjan Berg hadde jobbet seg tilbake på banen igjen etter å ha vært sju måneder ute med en kneskade. Kontrakten med Glimt gikk ut ved sesongslutt, og tanken om et siste sprell i utlandet hadde meldt seg.

Åge Hareide hadde tatt over som ny sjef i den danske storklubben Brøndby. Representanter fra klubben hadde vært på Aspmyra og sett Ørjan og Glimt vinne 3–1 mot Molde, og de hadde sett nok. De ønsket å hente ham gratis på nyåret 2000.

(...)

– Brøndby ønsket egentlig å hente Ørjan allerede da. De bød fem millioner kroner. Vårt svar var betal seks millioner kroner, så slipper vi ham. Der stoppet den saken, avslører Tarjei Eck Hansen, som på denne tiden var direktør i det som het Bodø/Glimt Sport ASA.

Det meste var uansett klart i hovedpersonens hode. Ørjan skulle sluttføre høstsesongen for et Glimt-lag som endelig var litt i siget, før kursen skulle settes mot Danmark. På mange måter var han allerede på vei, mentalt sett.

Dagen etter kom telefonen fra Trondheim. Det var lillebror Runar i den andre enden:

«- Ka tenk du, Ørjan, kan ikke du komme til Rosenborg, sånn at jeg kan dra til Venezia?»

(...)

– Vårt krav var at vi fikk det beløpet Venezia betalte Rosenborg for Runar, forteller Tarjei Eck Hansen.

Om det var desperasjon eller ikke skal være usagt, men trønderne gikk til slutt med på kravet fra nord. Tre millioner kroner ble summen de ville bruke for å låne Ørjan Berg i de tre månedene gruppespillet i Champions League varte. En voksen sum, selv sammenlignet med dagens marked. Glimt-ledelsen var likevel ikke villig til å bite på agnet, før Ørjan selv kom på en genial idé:

– Jeg foreslo at Glimt kunne bruke pengene de fikk fra Rosenborg til å putte inn i en ny treårskontrakt, som jeg var villig til å signere, forteller Ørjan.

På den måten ville Glimt sikre seg en treårskontrakt med en spiller som egentlig var på vei til Brøndby.

Les mer: Millionene flagret da Ørjan (54) streiket seg vekk: – Jeg visste at det kom til å bli et rabalder

Bra sak!

[2mas]

Han var RBKs styreleder fra 1993 til 1998. Og daglig leder fra 1998 til 2011.

Nils Skutle er ukas gjest hos Rasmus&Saga.

Les mer: Var RBK-sjef i 18 år: - Jeg angrer på én ting

[2mas]

– Kalle var utypisk fotballspiller på den tiden. Han var opptatt av utdanning, mens vi andre bare var opptatt av fotball. Annerledes, litt mer voksen, i hvert fall sammenlignet med meg og Mini, sier «Bruttern».

– Kalle ble en viktig brikke i å gjøre Rosenborg mer profesjonell, han er profesjonell i alt han gjør.

Fest med lagkamerater kom i andre rekke, men han tok seg en fest han også, når det var anledning, sier han.

– Noen av oss synes det ofte var anledning enn han gjorde, da, ler Ingebrigtsen.

Fokus på «lek og moro», til tross. Noen av dem Løken møtte på treningsfeltet hver dag, hadde store meritter både bak seg og foran seg – Ola By Rise, Roger Albertsen, Rune Bratseth, Sverre Brandhaug, Trond Sollied, Gøran Sørloth.

– Måten jeg ble tatt i mot på, det er noe jeg har tenkt mye på. Jeg hadde egentlig ingenting å fare med. Likevel ble jeg utrolig godt tatt i mot. Jeg følte meg som en del av det med én gang. Det kunne ha vært en lukket gruppe, solid forankret i den trønderske fotballkulturen.

– Ja, og så var jeg sikkert en outsider, jeg kom jo først og fremst for å studere kjemi.

Les mer: Kallet

[2mas]

Tettey ble født i Ghana i 1986, men flyttet til Bodø som 13-åring, i 1999. Etter halvannet år i Bodø/Glimt og ett år i Kolstad ble han en del av Rosenborg sitt ungdomsakademi i 2001. Midtbanemannen debuterte for RBK som 18-åring da han kom inn på overtid mot nettopp Glimt i juni 2004.

– Det var kjempestas å få debuten. Jeg hadde trent med A-laget lenge og ble tatt opp som 17-åring, men det var likevel litt småfjernt å debutere så tidlig og ikke noe jeg hadde sett for meg. Men det at jeg fikk fire-fem minutter var utrolig gøy. Jeg var i lykkerus lenge etter det.

Så tok det hele elleve måneder før han fikk nye minutter for A-laget, denne gang fem minutter mot Molde i mai 2005. Så ble han lånt ut til Skeid i én måned for å få spilletid og kamptrening.

– Det var litt rart å gå ett år mellom kampene, men RBK hadde veldig bra lag og det var tøff konkurranse på midten, så jeg måtte bare være tålmodig. Måneden i Skeid var veldig fin og lærerik, det var et annet miljø og fint å komme seg litt vekk fra Trondheim. Jeg tok det nivået med en gang, og tiden i Skeid hjalp meg å bli voksen.

Les mer: Tettey måtte klype seg i armen etter dette: – Har jeg vært med på det her, liksom?

[2mas]

Flere som fulgte Rosenborg tett i perioden Horneland var sjef på Lerkendal, har beskrevet en trener som gikk fra å være intens og entusiastisk, til å bli en trener som satt på ballen og observerte.

– Rosenborg spise meg opp på en litt annen måte. Det var utrolig mye utenomsportslig og mange andre ting som du også måtte håndtere, så det spiste meg opp i hverdagen.

Derfor lot Horneland andre ta seg av treningene og ble selv sittende på en ball.

– Jeg trengte litt hjelp for å komme meg igjennom de ulike kampene jeg måtte ta, sier Brann-treneren.

Les mer: Brutalt ærlig Horneland: – River meg i stykker

[2mas]

– Jeg har tenkt mye på det, sier Bjørnebye i TV 2-dokumentarserien «Våre beste menn».

– Jeg var utadvendt da jeg var ung. Men da jeg ble en offentlig person, så har jeg fra dag én mistrivdes med det. Så jeg har bare spilt et spill de gangene jeg har fremstått som ok eller fin eller utadvendt eller hva det er.

Les mer: Fremskyndet fødsel for å rekke fotballkamp: – Ikke mitt stolteste øyeblikk

[2mas]

Etter hvert måtte Trondsen likevel gi seg med fotballen. Gjentatte hodesmeller gjorde det umulig å fortsette.

– Ja, det var egentlig litt klønete det der. Jeg og Hoftun var på en måte ganske like som spillere, bortsett fra at han var hundre ganger bedre enn meg. Derfor fant jeg ut at jeg måtte utvikle meg, jeg skulle bli tøffere i duellspillet. Og det felte meg. Var det en ball jeg hadde ti prosent sjanse til å vinne, gikk jeg all in. Jeg kastet meg inn med bein eller hode. Kanskje var det en tabbe av meg å forandre spillestilen min slik. For det resulterte i seks hjernerystelser.

Les mer: – Flytter aldri hjem til Trøndelag

[2mas]

Men vi skrur også tida tilbake.

Både til sommeren 2014, da han overtok som RBK-trener. Og til sommeren 2018, da han først fikk sparken, deretter var gjennom en svært eksponert rettsak med klubben.

Hvordan husker han det i dag? Og kan han - en dag - tenke seg å trene RBK på nytt?

Vi snakker også om tida i Belgia, Kypros og i Brann, hvor han fikk en annen tidligere RBK-trener, Eirik Horneland, som assistent.

Les mer: Åpner opp om den tøffe tiden: – Det var et mareritt

[Henri]

Herregud Kåre er en selvtilfreds fyr. I egne øyne har han gjort en strålende jobb overalt og det er bare håpløse folk rundt han og uflaks eller sære omstendigheter som har gjort at det ikke har fungert. "Kunne sikkert gjort noe annerledes, sånn er det alltid" er frasen som gjentas hver gang han får spørsmål om han selv gjorde noen feil, men det er aldri noe konkret som nevnes.

Men jeg tror han har rett i at klubben ville vært et annet sted i dag om han hadde fått fortsette lenger. Da ville han fått sparken på et tidspunkt hvor omgivelsene ville hatt mer forståelse for sparkingen og det tror jeg ville gjort årene etterpå litt lettere. Men det er etterpåklokskap, det var ingen som så for seg at det kunne bli så ille som det ble fra 2019 og til i dag.

[Hedning]

Skjønner ikke at de ikke presser han på at han har fått sparken over alt men at RBK er den eneste klubben som skal betale han erstatning for det. Klarte ikke høre ferdig podcasten med Kåre, spyr litt av han.

[2mas]

«Kenta» ble en slags kulthelt på 90-tallet med finter, driblinger og publikumsfrierier. Men han fikk aldri en landskamp, selv om det var nær våren 1991.

Driblevingen hadde nettopp signert for Lyn i eliteserien etter flere år i Drøbak-Frogn. «Kenta» debuterte i en «best-i-byen-kamp» mot Vålerenga foran 10.000 tilskuere på Bislett.

Selv om han hadde vært i søsterens bryllup kvelden i forveien, og ranglet påfølgende natt, leverte han en sterk kamp mot Vålerenga. Lyn vant 2–0 og «Kenta» scoret begge.

– I tillegg hadde jeg et liggende volleyspark fra hjørnet av 16-meteren som gikk rett i vinkelen, men det ble annullert på grunn av en offside.

Det var nok til at Egil «Drillo» Olsen hentet ham inn i troppen til EM-kvalikkampen mot Kypros den våren.

– På samlingen måtte vi opp på Idrettshøgskolen for å gjennomføre 40 meter hurtighetstest. Jeg var så treig, og Drillo sa: «Deg hadde jeg løpt fra med pælær!». Da jeg møtte Erik Thorstvedt i vinter, var det første han sa: «Du husker at jeg ødela landslagskarrieren din da jeg slo deg på 40-metertesten?».

«Kenta» ble sittende på benken mot Kypros, og fikk aldri sjansen igjen. Men han fikk med seg to seriegull under Nils Arne Eggen i Rosenborg.

Bergersen dro fra Lyn til Rosenborg rett før seriestart i 1993. Motstander på Ullevaal i første runde? Lyn. Kampens eneste målscorer? Kent Bergersen.

Men Eggen freste.

– Jeg ble matchvinner og kåret til BB i alle avisene, men Eggen var misfornøyd. «Hadde vi møtt et fotballag, hadde vi tapt! Og verst, det var du Kent!».

Bergersen likte ikke indreløperrollen. Han var dribleving, ikke indreløper, men det løste seg da Gøran Sørloth ble solgt til tyrkiske Bursaspor. For da ble «Totto» Dahlum flyttet inn fra venstreving til midtspiss, og dermed var Bergersens favorittposisjon ledig.

– Det siste halvannet året i RBK var peak min karriere.

Les mer: Kompis, hjelper og sjefens ballgutt

[2mas]

Børge Hernes:

– Jeg bor i Oslo og jobber som porteføljeforvalter i KLP kapitalforvaltning. Jeg har ansvar for en del porteføljer og sørger for at norske pensjonister får pengene sine i fremtiden. Forhåpentligvis.

(...)

– Spesielt sesongen 1998, da Trond Sollied var trener, var det litt kniving mellom Jan-Derek og meg. Og jeg hadde en liten rang på plassen der en periode, før Derek gikk virkelig «all-in» og knyttet skoene stramt. Da ble det vanskelig, sier han.

Les mer: Holdt Derek på benken - nå passer han på pensjonen din

[2mas]

– Jeg er i Oslo, og jobber som kjøreleder. I dag styrer jeg cirka 30 biler. Når vi får inn oppdrag, er det min oppgave å sende rett bil til riktig sted. Jeg må prøve å få best mulig logistikk på bilene mine, sier Dag Frode Hornseth.

Koppangsingen som nå dirigerer lastebiler rundt om i Oslo var et totalt ubeskrevet blad da han dukket opp på Lerkendal i forkant av 2002-sesongen.

Les mer: Nå er RBK-spissen sjef for 30 biler

[2mas]

När Zlatan fick norrmännen att slita av sig lusekoftorna i ilska och blev avskydd i hela landet: ”En arrogant skithög”

[2mas]

Rosenborgs tre mest dramatiske Viking-tokter

[2mas]

Man har tøffe bataljer, men ingen blir så intense som kampene mot RBKs hovedfiende nummer én – Molde. Dette er de tre av kampene «på kniven» som huskes best.

Les mer: Tennis-sifre og Ola By Rise som straffetaker – dette er hatkampene vi husker best

Under Erik Hamréns ledelse sikret RBK seriegullet i Molde høsten 2009, etter scoringer av Steffen Iversen og Trond Olsen.

– En herlig kamp, og det er stort å ta gull på banen til en av våre største rivaler, smiler Dorsin.

Også dagens kaptein, Markus Henriksen, trekker fram 2009-kampen. Selv fikk han det siste kvarteret som innbytter.

- Å vinne gullet der... Det ble en fin tur hjem, sier han - som var 17 år den gangen.

– Og i 2009 plantet Mikael Lustig flagget i midtsirkelen. Det har skjedd siden også, påpeker Dorsin.

Noe den sportslige lederen har rett i. For en septemberkveld syv år senere tok Mike Jensen ansvar. Han scoret to, RBK vant 3–1, og dermed ble seriegullet sikret i Molde - igjen.

Etterpå puttet Pål-André Helland et RBK-flagg i en flaske, og satte flaska i midtsirkelen på kunstgresset.

– Et av de bedre minnene fra min tid i RBK. Vi havnet under, men snudde, sier keeper André Hansen om 2016-kvelden.

Les mer: Rosenborg-sjefen måtte beklage

Bra at Dorsin passer på å gi navnebroren æren for planting av flagg. Føler mange har glemt Lustig-påfunnet og bare husker Helland-kopien.

[2mas]

En sen junikveld i 2006 ble Brann og Rosenborg enige om en overgang for Helstad, som ble smuglet inn i Bergen by for ikke å vekke mistanke.

– Brann kom på banen i siste sekund, og det var ingen som visste at jeg reiste til Bergen. Jeg lå på et hotellrom og ringte kompisene mine, så de kom opp og vi skålte. Vi kunne jo ikke gå rundt i Bergens gater.

– Du reiste til Bergen i skjul?

– Ja, det var avtale mellom klubbene, men det var ikke offentliggjort. Det gikk under radaren ganske lenge.

Returen ble en eneste stor solskinnshistorie for Helstad. I gullsesongen dunket han inn 22 mål og ble samtidig historisk som første Brann-spiller noensinne til å score så mange mål på én sesong.

Les mer: Helstad om den famøse byturen: – Fikk beskjed om å slå på tekst-TV

Ronny Støbakk fikk debuten for Rosenborg 2. mai 1993 borte mot Lyn, og spilte sin siste match hjemme mot Viking 24. september 1994. Det ble 14 offisielle kamper og 2 mål for RBK.

Det etterlatte inntrykket er at Støbakk var et stort talent som til slutt, av egen vilje, valgte å stå av i jakten på en plass i Nils Arnes ellever.

– Det kan du si. Jeg sluttet frivillig ja. I RBK var det stort sett benkesliting. Den første sesongen, i 1993, hadde jeg kanskje sju kamper. Jeg tror jeg er en type som drives av å få til ting. Og å ha det artig. I dag tror jeg mange unge spillere er mer bevisst på at det faktisk er en profesjon å være fotballspiller. Det hadde ikke jeg noen tanker om. Så da jeg dro på jobb hver dag og ikke fikk spille, så ble jeg bare sur, sier 50-åringen.

Les mer. Fortsatt husker folk navnet hans. Det forstår Ronny ingenting av

[2mas]

I 1997 gikk Bergdølmo fra Lillestrøm til rivalen Rosenborg. Det var ikke spesielt populært hos førstnevnte ettersom Bergdølmo hadde gått gradene fra småguttespiller til A-laget. Et avisoppslag i Adresseavisen hjalp heller ikke på.

Den slo fast at Bergdølmo hadde «lurt» Lillestrøm og at det «var godt».

– Det kom helt feil ut. Og så er det sånn at sannheten for noen er det man leser i aviser. Det var jo ikke sånn ment, men likevel så ble det sånn. Det var litt trist, sier Bergdølmo.

(...)

– I den verste perioden hadde jeg noen hendelser hvor jeg opplevde å få noen slengbemerkninger da jeg gikk i gaten, selv om jeg gikk med sønnen min. Det var ikke så kult. Og så ble jeg spyttet litt etter da jeg kom tilbake på juleferie og så videre, forteller han.

– Det var ikke hyggelig, men den tid er forbi. Gudskjelov.

Forholdet til Lillestrøm-fansen er imidlertid godt nå. Bergdølmo møtte fansen på en pub i Lillestrøm og delte sin side av saken – elleve år etter at han dro.

– Etter at jeg kom tilbake som trener under Henning Berg, tok vi en samling på en pub og jeg la meg flat.

Bergdølmo kan ikke huske å ha spilt en eneste god kamp for Rosenborg mot Lillestrøm. Kanarifansen psyket ham ut. «Det var bra gjort av dem», sier han.

– Derfor smaker det ekstra godt å få komme tilbake og i hvert fall nå gjøre det så bra i Lillestrøm. Gult og svart, det kler meg, smiler han.

Les mer: Fra «judas» til suksess for André Bergdølmo: – Smaker ekstra godt

Gamsten røper at Bratseth-interessen i 2004 endte i et bud på 20 millioner. Tromsø avslo fordi Blackburn allerede hadde lagt inn bud på 17 millioner og at man trodde på bedre betalt derfra.

[2mas]

– Det var jo ikke bare bare for en bondeknøl fra Grue å komme inn til storbyen, ta trikk, trekke billetter og være pålogget hele tiden. Jeg spilte blant annet på A-laget i Grue allerede som sekstenåring, for Lyn og i Drøbak. Videre så fikk forskjellige klubber opp øynene for meg, og da jeg hadde kommet i 20 årene ble jeg invitert opp til Trondheim og på selveste Rosenborg, forteller Bergersen

Bergersen forteller i det vide og det brede om sitt liv i fotballkarrieren, og både oppturer og nedturer. Han drar mange gode historier fra de forskjellige klubbene, og det er spesielt et godt minne som sitter brent fast fra Rosenborg.

– Det var da vi hadde spilt en kamp, det hadde blitt tap på guttene fra Trondheim, og Nils Arne Eggen som den person han var fikk oss inn i garderoben igjen. Der står han og sier på ekte Eggen vis «Hadde de møtt et fotballag, så hadde de tapt! Og Kent, du var verst!», forteller Bergersen med god latter i salen.

Les mer: «Fra Grue til Ullevaal Stadion» – Kent betyr mye for dem lokale

[2mas]

Få besøkende lag har skapt like store emosjoner som Brann på Lerkendal. Det blir som regel målrike kamper, tumulter blant supporterne og dommeravgjørelser som setter sinnene i kok. Noen oppgjør huskes imidlertid bedre enn andre.

Les mer: 10–0 og tidenes klareste røde – dette er Brann-oppgjørene vi husker best

[2mas]

Bare 16 år gammel starter Mannsverk finalen sentralt på midtbanen og er en av syv lokale fra Sogn og Fjordane i finaleelleveren. I tillegg tre bergensere. Og en nigerianer.

Rosenborg mønstrer de senere Serie A-proffene Erik Botheim og Emil Konradsen Ceïde i angrepet, og duoen står også bak den oppskriftsmessige ledelsen til trønderne.

Utligningen til Akor Adams, der han parkerer et vettskremt RBK-forsvar, sørger for ekstraomganger. Etter seks minutter av dem får Sogndal tilkjent straffespark.

Adams føler seg egentlig utslitt, men som han har vist hele denne sesongen: Han elsker å avgjøre når 90 minutter passert. Fra merket bestemmer han seg for å skyte så hardt som mulig.

Les mer: Kampen som endret alt for LSK-juvelen: − Ingen visste hvem jeg var

[2mas]

I 1991 var Tor Sunde dommer i kampen mellom KIL/Hemne og Stjørdals-Blink.

(...)

– Jeg husker Hoftun var kjempegod i den kampen jeg dømte. Da jeg kom hjem tipset jeg daværende KFK-trener Erik Brakstad om hvilken god spiller KIL/Hemne hadde på stopperplass. Da fikk jeg svar fra Brakstad om at vi har nok bønder i KFK, sier Sunde og ler så han rister.

Les mer: Anbefalte Hoftun for KFK: – Vi har nok bønder på laget ...

[2mas]

Større intervju i VG med Skutle, som fyller 70 år i dag (gratulerer!):




Skutle frekventerte Lerkendal på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, ble spurt om å delta i finanskomiteen, og sportslig opplevde han oppsvinget da Nils Arne Eggen kom hjem fra Moss i 1988, suksessen med The Double i både 1988, 1990 og 1992, men også at klubben stort sett røk ut med store sifre før de en gang var kvalifisert til spill i de europeiske turneringene.

Så kom den «berømte» kemnersaken, i 1992, og Rosenborg måtte rydde boet, hele styret måtte skiftes ut.

– Først ville de ha meg inn i styret. Men plutselig var jeg spurt om å bli styreleder, og jeg var dum nok til å si ja, sier Nils Skutle og smiler.

Tankene går tilbake, til en tid med økonomisk kaos.

– Det var tøffe tak, innrømmer Skutle.

Han sier at han aldri i livet hadde sett for seg, den gangen i 1993, at han skulle bli værende i klubben og få oppleve all suksessen i nærmere 20 år. For det var ikke bare kemneren som lagde livet vanskelig i Rosenborg:

Året etter var det spiller-opprør mot «træner’n». Nils Arne Eggen kunne være en vriompeis, og spillerne var lei – som noen av de samme spillerne hadde vært på 1980-tallet.

– Jeg tenkte aldri at «vi skal sparke Eggen». Men det måtte skje en endring. Nils Arne var så sinna ... og han var sinna for så lite. Så vi måtte få til en endring her, sier Skutle.

«Endringen» var Rune Bratseth, en person Nils Skutle mener har mye av æren for at Rosenborg tok detneste steget - ut av Norge og inn i Europa.

– Rune var veldig viktig for at Nils Arne lyktes. Rune hadde roen, han hadde spilt på det høyeste nivået selv. Rune Bratseth endret Nils Arne Eggen, til det bedre, etter min mening, sier Nils Skutle.

[2mas]

Svegaarden pratet også med Brandhaug da han tok turen:




Brandhaug spilte alltid five-a-side på søndager, med kompiser fra oppveksten. Da dette ble oppdaget, fikk «Brandy» beskjed om å kutte det ut.

– Da svarte jeg at jeg kutter ut RBK, hvis noe skal kuttes ut.

Og sånn ble det – jeg fortsatte å spille på kompisene, som var veldig god trening også, mener Brandhaug. Brandhaug dominerte på banen for Rosenborg, men bortsett fra 3.-plassen («vi skulle vunnet den sesongen») i 1981, var det skralt med gode resultater for Rosenborg på første halvdel av 1980-tallet. Brandhaug kom på årets lag i VG i 1982 og ble toppscorer i ligaen i 1984 (uten at han spilte alle kampene), men ligaplasseringene fra 1981 og til Eggen returnerte i 1988 var middelmådige 3–6–7–6–1–8–4.

(...)

Han forteller om et forhold trener-kaptein som gikk over til et vennskap.

– Vi hadde mye mer kontakt enn de andre spillerne visste om. Vi to betydde veldig mye for hverandre. Han kalte meg sin viktigste mann, sa han ville bygge laget rundt meg – og det gjorde han. Sammen løftet vi Rosenborg det første steget på vei mot dominans i Norge og til suksess i Europa, mener Brandhaug.